Enkelte ganger overgår virkeligheten fantasien, spesielt når det kommer til spionhistorier, og enkelte historier er enda mere elleville enn andre. Noe som derimot gjerne er felles for dem alle, er at det som regel er en sovjetrussisk spion som i utgangspunktet spionerer for sovjet, blir avslørt, og deretter hopper av til vesten, hvor vedkommende så lever lykkelig alle sine dager etterpå.
Harold Adrian Phil Kimby er spionen som gikk den andre veien, og allerede som ung mann hadde han klare meninger om hvilke politiske retninger han ville gå. Han var kommunistisk av sinn, og allerede som 21-åring, i 1933, lot han seg verve av KGB for å spionere for sovjetunionen, hvoretter han året etter, i 1934, lot seg engasjere i den britiske etterretningstjenesten. Fortsatt med det formål å spionere for sovjetunionen.
Han hadde på dette tidspunktet allerede erfaring med spionasje fra den spanske borgerkrigen, hvor han utførte flere oppdrag, under dekke av å være journalist for The Times.
Kimby var en tilsynelatende trofast agent, for i 1944 ble han tilbudt en stilling som sjef for en avdeling i MI6, hvor hans hovedansvarsområde var nettopp å kartlegge sovjetisk etterretning. I denne forbindelse fikk Kimby god anledning til å sabotere britisk etterretning i østeuropa, og det sies han gjorde uopprettelig skade, blant annet overleverte han en tilnærmet komplett oversikt over amerikanske atomvåpen til sovjetunionen.
Da Kimbys medstudenter og medspioner Guy Burgess og Donald MacLean valgte å hoppe av og flykte til russland, ble Kimby først mistenkt for å ha advart dem om den forestående arrestasjonen, men han klarte å sno seg unna. Han ble renvasket og fortsatte sitt virke i MI6 frem til 1963, da han også hoppet av og flyktet til russland, hvor han ble tildelt Lenin-ordenen for sitt virke som spion for KGB, og han levde som en helt frem til han døde i 1988 og ble begravet på statens regning.
