Hva er egentlig spionasje? Ja det er et godt spørsmål. Svaret derimot er nok vanskeligere å finne en god forklaring på. Ordet i seg selv er jo en avart av ordet spion, som er av germanske opprinnelse og er beslektet med ordet speide.
Spionasje har foregått gjennom alle tider og dreiser seg om å skaffe opplysninger som man leverer videre til en oppdragsgiver. Oppdragsgiveren kan være alt fra en fremmed stat til en konkurrerende bedrift, eller en mistenksom ektefelle. Selv om ordet dukket opp i det norske språk først på 1600 tallet, så har handlingen foregått mye lenger.
Tradisjonelt forbinder vi vel spionasje med krig og militære aktiviteter. Spioner fra den andre verdenskrig virker vel som om aldri går av moten. Utrolig mengder hyllemeter med spionbøker fra denne krigen er produsert, og hylla for film i form av video og dvd, har vel ikke sluppet helt unna den heller.
Og ikke før var verdenskrigen avsluttet før den Kalde krigen ga ny grobunn for spionhistorier. En del sanne, andre bare oppspinn og noen en blanding. En blanding hvor for eksempel helten er oppdiktet, men hvor deler eller alt av handlingen tufter på fakta fra virkeligheten.
Den kalde krigen tok jo også slutt, men det gjorde ikke spionasjen. Fortsatt har vel de fleste land en etterretningstjeneste. Noe som media aldri blir lei av å skrive om. Skandalene avløser hverandre i raskt tempo.
Men det er ikke bare lands offisielle og uoffisielle myndigheter som spionerer. Firmaer spionerer ofte på hverandre for å holde seg oppdatert på hva konkurrentene fordriver tiden med. Noe som gjør Industrispionasje til stor forretning. Spenning og store pengesummer har alltid fått folk interesserte i gjøre en jobb.
Privat spionasje er også et marked som brer om seg. Her står vel utroskapsspionasje i en særstilling. Sjalusien blomstrer i mange forhold og ekteskap. Noe som lager et marked for private spionbedrifter og produsenter av spionutstyr.
