Så lenge det har fantes spionasje, like lenge har det fantes kontraspionasje, og begge sider i en konflikt har alltid gjort sitt ytterste for å hindre motparten i å få de opplysningene de har ønsket seg. Ikke minst har den teknologiske utviklingen bidratt i vesentlig grad, og hver gang noen kommer opp med en smart dings som skal kunne noe helt spesielt, dukker det ikke lenge etter opp en annen dings som skal forsøke å hindre den.
Et godt eksempel på dette er de tradisjonelle romavlyttingsenhetene, som blir mindre og mindre og vanskeligere og vanskeligere å oppdage med det blotte øyet, disse finner man lett med et apparat som søker etter de frekvensene disse enhetene sender på, og man kan lett peile seg inn på dem og fjerne dem.
Andre antiavlyttingsapparater igjen ikke bare detekterer hvilke frekvenser de skjulte mikrofonene bruker, de sender også ut en slags speilfrekvens av samme frekvensen, og på den måten jammer dem slik at den som sitter og lytter ikke hører annet enn sus.
Så utbredt er denne industrien, at det finnes flere store firmaer som utelukkende lever av å produsere avlyttingssikre apparater og rom, også i Norge. En av verdens største leverandør av avlyttingssikre intervjurom er faktisk norsk, og rommene de selger består i sin enkelthet av gulv, vegger og tak, man ikke kan lytte gjennom, og radiobølger kan heller ikke trenge gjennom dem. Hvilken teknologi de bruker for å klare dette er selvfølgelig en bedriftshemmelighet, og det er lite trolig noen spioner klarer å finne det ut heller. Men der er jo lov å prøve, bare man finner ut hvor de holder til.
